Typer psoriasis

Det finnes ulike typer psoriasis, men visse typer er vanligere enn andre. Noen kan ha svært lite psoriasisutslett med små forandringer på neglene og på små områder ellers på huden. Kløe og flass kan forekomme i hodebunnen, spesielt bak ørene og i den ytre øregangen, sammen med utslett på albuer og knær. Noen har så lite utslett at de ikke er oppmerksomme på at de har en hudlidelse før et mer uttalt og typisk utslett utvikles.

Psoriasis vulgaris

  • Den aller vanligste psoriasistypen, derfor kalles den for den ”folkelige” (vulgaris). Utslettet har en dyp rød farge med flassing. Graden kan variere, men flassdannelsen har en typisk sølvhvit fargetone og varierende tykkelse. Dersom den tykke huden fjernes, avdekkes en glinsende rød overflate, noen ganger med små røde blodpunkter. Ellers er psoriasisutslettene stort sett like overalt på vanlig hud på kroppen, med skarp avgrensning mot normal hud. Når utslettet brer seg utover, kan det danne forskjellige mønstre og flyte sammen med andre psoriasisområder. Typisk er fortykkelsen av hornlaget som får utslettet til å bli synlig, heve seg noe over hudens nivå og kjennes fastere å ta på.

Varianter av psoriasis vulgaris

Guttat psoriasis:
Små utslett spredt symmetrisk over store partier av kroppen, spesielt på kroppsnære områder av armer og bein, eventuelt også i ansiktet. Dette ses hyppigst hos barn og ungdommer, gjerne etter en halsinfeksjon.

Rupoid psoriasis:
Tykke utslett med stor flassdannelse, noen ganger ”skjellingnende”.

Ustabil psoriasis”:
Som regel sterk aktivitet og et uberegnelig forløp, og det forekommer spesielt når en stabil psoriasistype blir irritert av intens behandling med kortison, etter akutt infeksjon, overbehandling med
tjære, ditranol eller UV-lys – eventuelt også etter sterkt psykiske påkjenninger.

Psoriasis innversa

I hudens folder danner det seg ofte fuktige områder hvor det tykke psoriasisflasset løser seg opp til en gråhvit ”pasta”. Tykke mennesker er spesielt utsatt for dette under armene og brystene, på magen og i lyskene. På grunn av fuktigheten og den såre huden øker faren for infeksjoner. Fuktige områder må behandles med andre midler enn tørr hud- med bruk av mer vannløslige midler.


Palmoplantar psoriasis

 

 

 

 

 

 

”Palma” er et latinsk ord for håndflater, ”planta” for fotsåler – og i disse hudområdene kan en helt spesiell psoriasis utvikle seg: psoriasis palmoplantaris. Huden blir rød med tykke partier og dype, røde og smertefulle sprekker.

Psoriasis erytrodermi
I noen sjeldne tilfeller kan huden over hele kroppen bli rød og flassende. Tilstanden kalles også ofte for en ”exfoliativ erytrodermi” – hvor ” ex foliativ” betyr ”tap av blader” – som et tre om høsten. Denne betegnelsen er ment å symbolisere en hud som mister store flak av flass.
Kommer helst hos eldre pasienter, og er en alvorlig tilstand.
Den røde huden skyldes utvidelse av blodkarene i hele huden, noe som resulterer i lavere kroppstemperatur på grunn av et økt varmetap og mer arbeid for hjertet.
Ved den sterke flassingen mister kroppen mye proteiner og andre stoffer som er nødvendige for å bygge opp kroppens celler. Pasientene må derfor oppholde seg i god romtemperatur, og det må sørges for jevnlig kontroll av hjertefunksjonen. Blodkontroller for å vurdere tap av proteiner ved den økte flassingen er viktig. Det samme gjelder et fullverdig kosthold med ekstra tilskudd av proteiner, mineraler og vitaminer for å bygge opp huden på riktig måte.

Pustuløse psoriasistyper

I tillegg til de røde, flassende utslettet utvikles synlige pussblemmer i huden. Det skyldes ansamlinger av hvite blodlegemer som immunforsvaret søker opp i hudens overflate. Noen psoriasisformer er lokalisert til spesielle kroppspartier som håndflater og fotsåler (pustulosis palmaplantaris) eller ytterst på fingre og tær (acrodermattis continua). Utslettene kan også spre seg over store deler av kroppen som en mer alvorlig reaksjon (generalisert pustuløs psoriasis).

 
Pustulosis palmaplantaris (PPP)
Dette er en ikke uvanlig form for psoriasis, med rød flassende ofte sterkt kløende hud i håndflater og / eller forsåler. Tilstanden har en tendens til å vedvare i mange år. Den kan være svært vanskelig å behandle.
Det finnes ofte enkelte psoriasisflekker også ellers på kroppen, vanligvis på underarmene. Årsakene til denne tilstanden er ukjent. Vanlig psoriasis kan forekomme ellers i familien. Tilstanden er vanligst hos kvinner i moden alder og påfallende mange er sigarettrøykere.
Utslettet kommer oftest på tommelfingersiden og på innsiden av fotsålene, på sidene av og bak på hælen – sjelden på fingre og tær. Huden er svakt rød med flassing. De to til fem millimeter store pussblemmene kan være tallrike, og de er lokalisert i grupper. I begynnelsen er de hvitlig gule. Deretter tørker de inn og blir brune – før huden faller av som runde skjell og avdekker en tynn rosa hud. Kløe og brenning kan forekomme.
Noen feiltolker dette som en soppinfeksjon i huden, mens den erfarne sjelden stiller feil diagnose. Forløpet av PPP er vanligvis langvarig, og man skal være forsiktig med å være for optimistisk med tanke på bedring. Perioder med spontan tilbakegang forekommer før nye utbrudd følger. Noen tilfeller er svært plagsomme og vanskelig å behandle.

Acrodermatitis continua
En sjelden tilstand der pussblemmene oftest kommer på tuppene av fingre og tær. Først kommer et rødt, flassende område med pussblemmer, eventuelt også under neglene. Huden blir gradvis tynnere og smertefull, og knokene kan også bli påvirket og bli tynne. Tidlig behandling er derfor svært viktig for å stoppe utviklingen av en varig misdannelse.

Generalisert pustuløs psoriasis
Symptomene ved denne sjeldne formen for psoriasis er rød hud og pussblemmer som sprer seg over store deler av kroppen, ofte i tillegg til vanlig psoriasis. Intens behandling av vanlig psoriasis kan i noen tilfeller ha provosert fram pustlene (blemmene), for eksempel behandling med tjære, ditranol eller tabletter med kortison. Tilstanden kan være alvorlig og må følges nøye med god hudpleie og generell medisinsk overvåkning.

Behandling av lokale pustulosetyper
Dette er en utfordrende og vanskelig oppgave som krever informasjon og tett oppfølging. Man må ikke være for optimistisk, da disse tilstandene oftest vedvarer i årevis – eventuelt hele livet. Vanligvis begynner man med lokalbehandling direkte på utslettene. Tjære og ditranol hjelper vanligvis lite, det samme gjelder kortisonpreparater. I så fall må dette gis under tildekning med ”kunstig hud” (hydrokolloide klebebandasjer). Lokale PUVA-behandlinger kan forsøkes, men dette krever ofte svært mange behandlinger og er upraktisk. Behandling med grensestråler, en form for svak røntgenstråler, er et annet alternativ. Ofte må tablettbehandling gis med retinoider, metotrexat eller med lave doser ciklosporin.